Alle har jo hørt om NAV, og deres til tider manglende evne til å utføre jobben sin. Jeg har hatt noen runder med dem. Først for å få attføring, deretter for å kunne motta uførestønaden jeg hadde rett på mens jeg var i utlandet. Og i dag var det på igjen. Siden nyttår har jeg søkt på alle jobber som er i en viss grad relevant for arkivutdanningen jeg gjennomførte på attføring. Det inkluderer en god del jobber innen kontor/administrasjon og sekretærjobber. Det er ikke flust av dem, men noen titalls søknader har det blitt. Jeg har også sjekket muligheten for arbeidspraksis i samarbeid med NAV, hos noen større arkivinstanser.
Men så var det jobb da. Hvis jeg er heldig venter et jobbtilbud eller to i nærmere fremtid. Det ene tilbudet er ikke stillingen jeg søkte på, men en som er noe mindre fagrelevant enn jeg antok, og ikke veldig godt betalt. Men det er en jobb, på et sted jeg tror det kan være bra å jobbe. Er det bedre med et jobbtilbud i handa enn ti annonser på finn? Umiddelbart, ja. På sikt, er jeg usikker. Bør jeg heller satse på praksis et sted som kan gi meg opplæring og god erfaring i det som er faget mitt?
Jeg ringte til NAV for å få litt innspill fra saksbehandleren min på dette. Så langt kom jeg aldri. På sentralbordet satt en mann jeg aldri har snakket med der før. Han nektet å sette meg over til saksbehandler, uten å gi noen grunn til det. Det kan godt være at hun var opptatt i møte, syk, eller avspaserte, men måten han uttrykte seg på fikk meg til å lure på om han bare ville være vanskelig (jeg tror ikke egentlig det, jeg tror han bare var i dårlig humør og/eller uhøflig). Så skulle han gi en beskjed om at hun skulle ringe meg. Beskjeden jeg la igjen for to dager siden var visstnok ikke registrert. Og for å legge igjen beskjed ville han ha meg til å forklare hele problemstillingen. Da jeg gjorde det, sa han at jeg var pliktig å ta en hvilken som helst jobb jeg kunne få. Javel? Så etter at NAV har hjulpet meg med videreutdanning innen arkiv, og jeg har en bachelorgrad i informatikk, så er jeg pliktig til å ta en kassajobb på Rimi? For det er det nemlig ikke noe problem å få, for en norsk 30-åring med god utdannelse. Jo, det var jeg pliktig til. Så lenge jobben ikke går ut over de helsemessige begrenseningene mine, så var jeg pliktig til å ta vaskejobb, jobb som burgersjauer på McDonalds, eller kassajobb på Rimi, dersom jeg kunne få det.
Ifølge alt jeg kan finne av informasjon og lovverk rundt AAP er det ingenting som tilsier at jeg plikter å ta en hvilken som helst jobb jeg får penger for å utføre. NAV har i tillegg en del retningslinjer som sier en masse om hensiktsmessig arbeid i forhold til kompetanse og så videre. Og jeg tror ikke håpet mitt er helt ute for å finne en litt mer spennende jobb en kassa på Rimi. Ikke for å henge ut noen, jeg har jobbet i Rimi i mange år og trivdes godt med det, men nå har jeg en helt annen utdannelse, og det er ikke noe jeg tror jeg ville trives med i lengden. I tillegg er det såklart hele regla med å møte brukere/klienter med respekt, noe jeg tror er et fremmedord for vedkommede jeg traff på sentralbordet til NAV Nordre Aker.
Regner uansett ikke med å høre fra saksbehandleren min i dag. Det hører med til historien at jeg ga opp å snakke fornuft med denne uhøflige fyren og la på. Men NAV skal få høre fra meg.
