En viktig del av juletradisjonene for meg er kakene. Da vi var barn lagde vi hvert år hvite kakemenn og pepperkaker, og mamma lagde kransekake, krumkaker, og noen ganger sandkaker. Men best av alt er bestemors julekaker. Sirupsnipper, berlinerkranser, peppernøtter, strull, goro, fattigmann og flere andre sorter. Mange av oppskriftene har hun arvet fra sin bestemor, som var kokke på storgard på Hedmarken. Det føles ekstra bra å videreføre en slik gammel arv. Oppskriftene er dertil, mengdene er nok til å mette en liten hær av gardsfolk. "En kvart porsjon er nok" har bestemor notert i oppskriftboken et sted. At oppskriftene er gamle er helt tydelig. Det er flere ganger "mel til passe deg", og så min favoritt, "anis for 30 øre på apoteket" (ca. to teskjeer er nok til kvart porsjon av denne).
Da jeg etterhvert skulle feire jul i Oslo måtte jeg jo ha julekakene mine! Det første året fikk jeg oppskrifter på sirupsnipper. Neste året berlinerkranser. De årene vi feirer jul i Oslo setter jeg min stolthet i å ha minst syv sorter, om enn ikke av den tradisjonelle typen. Kakemenn blir som oftest en av dem. Sirupsnipper, berlinerkranser og peppernøtter er de faste gjengangerene. De siste par årene har jeg inkludert strull og kransekake som faste innslag. Årets nye er brune pinner, det har jeg aldri laget før. Siden de fleste av de gamle oppskriftene kun inneholder ingredienser, og i beste fall temperatur og steketid, så må jeg prøve meg litt fram på utformingen. Skal smøret smeltes, eller smuldres i melet? Skal eggene piskes? Det ble brune pinner til slutt, men fremgangen nok litt annerledes neste år.
Kakemenn er en av mine absolutte favoritter. Siden i fjor har vi fått en ny tradisjon med baking av kakemenn sammen med venner med barn. Det er morsomt med forskjellige figurer, og maling med konditorfarge etterpå. Tradisjonen tro noterer vi aldri ned hvor mye det blir, lager minst like mye deig neste år, og baker i evigheter. Jeg har minner fra barndommen der pappa stod på kjøkkenet og kjevlet kakemanndeig lenge etter jeg og lillesøster var ferdig med å trykke ut - og spise deig.
Det er ikke alltid det hjelper å ha laget noe før. Noen år vil det på mystisk vis ikke fungere. Sirupsnippene blir tykke, berlinerkransene flate, eller som i år, strullen myk og kransekaken hul. To forsøk på strullen ga en full boks med myke kaker. Og så var det kransekake da. Det er veldig greit å lage flere når man først lager, så jeg tilbyr meg gjerne å lage til svigerfamilien. Som sagt så gjort. Første kaken ble hul inni, helt sprø, og ringene hang fast i formene (som var badet i formfett). I løpet av første "runde" forsøkte jeg å steke med og uten varmluft på 2-3 forskjellige temperaturer, uten store endringer. Ny deig, litt justering. Omsider har jeg fått ut 5 nesten hele (de største ringene er utrolig vanskelig å ikke brekke!) kransekaker. Det tok bare halvannen dag, denne gangen. Vi prøver igjen neste år!
