Litt laiv ihvertfall

Det er langt mellom laiver som fanger min interesse for tiden. Jeg vet ikke om jeg har blitt gammel og kresen, eller om alt faktisk var bedre før, også mengden laiver og gode arrangører. Noe er det ihvertfall, og det er to år siden sist jeg var på laiv og enda to år siden siste laiv før det igjen. Men ihvertfall skulle denne laiven vise seg å bli "første gang" for flere ting for min del, på godt og vondt.

"Broderskapet" skulle være en ganske spillerstyrt laiv, der spillerene selv utarbeidet roller og gruppekonsept etter å ha blitt tildelt gruppe. Det er en ganske uvant metode for meg, spesielt å så til grader bli overlatt ansvaret for egen rolle og gruppering. Spesielt det med relasjoner som de fleste er vant med å få tildelt av arrangørene, var vanskelig å få riktig og balansert. Og når 70 spillere skal prøve å komme opp med sine egne, stereotype men interessante roller, så sier det seg selv at det må bli en del "duplikater" og ulike oppfatninger av ting. En av mine små "issues", som riktignok ikke medførte noe problem rent spillteknisk, var at store deler av "eliten" innen røvere i hele verden var godt under 30...

Jeg fikk oppfylt førstevalget mitt som sosietetstyv, og kom i gruppering med en gjeng jenter jeg stort sett kjenner fra før som også er pålitelige spillere. Lite trodde jeg at jeg skulle være den som falt fra, for første gang i min laivkarriere. Vi hadde gruppemøte og utarbeidet et bra konsept som vi alle var fornøyde med. Rollen min hentet jeg fra forrige laiv jeg var på, en ung enkegrevinne med sjarm og litt ekstraordinære metoder for å holde formuen ved like. Det vil si, navnet og de lovløse tendensene var nytt for anledningen, i likhet med kostymet som jeg må si meg svært fornøyd med. For en gangs skyld var hoveddelen av kostymet mitt ikke selvsydd, siden jeg har hatt mye annet å gjøre, og Vero skyldte meg en tjeneste eller tre. Bare litt fiksing av pynt og alle lagene under var egenproduksjon.

Helgen før laiven ble den store sy-helgen, og allerede da kjente jeg kløe i halsen. Fra da lå jeg stort sett på sofaen i 4 dager, og orket knapt å løfte en synål, før jeg dagen før laivstart samlet kreftene og fikk sydd på de siste pynterosene, og dratt på butikken og handlet felles mat. Siden jeg hadde bilen som skulle frakte grupperingen til laivstedet, så bestemte jeg meg uansett for å dra oppover, og se an formen.

Etter en time lengre kjøretid enn beregnet pga. fredagstrafikken og en aldri så liten feilkjøring, kom jeg for første gang for sent til seneste oppmøtetid. På den positive siden var det flere som hadde stått i den samme bilkøen og brukt de samme gps-koordinatene, så møtetid og laivstart var utsatt tilsvarende. Å komme inn i forsamlingssalen og se 60-70 røvere av svært variabel kaliber var et syn jeg ikke har sett i min tid som laiver, og neppe kommer til å se igjen. Pirater, skogsrøvere, landeveisrøvere, sigøynere og adel/sosietetsrøvere i en salig blanding, og masse gode effekter og kostymer.

Laivstart ble en glidende overgang fra startmøte til matlaging, men det ble raskt underholdende og interessant å være i felleshallen utover kvelden. Jeg fikk konversert med mer og mindre siviliserte røvere, og noen få viste seg i all sin usiviliserthet å være ganske hyggelige. Det var syner og gale anfall og spådommer, noen slosskamper og mye (spill-)fyll. Jeg føler at jeg fikk spilt rollen min, og vist fram både en "sart og prippen" side i tillegg til en overlegen og selvsikker side. For rollen var det jo en til dels forventet men likevel totalt ukjent situasjon, og det var en morsom utfordring å få til å spille på det uten å bli en feig, pysete adelsdame (noe jeg håper jeg gjorde, til tross for at mange roller ikke hadde særlig mye respekt for oss fintfolk).

Formen var ikke spesielt bra, så etter avtale med arrangører og grupper forsvant jeg på mystisk vis, en stykke utpå kvelden. For første gang i min 13 år lange laivkarriere har jeg ikke spilt en laiv jeg har betalt for og forberedt meg til. Men jeg har i etterkant fått vite at forsvinningen skapte en del spill for flere. Det at en faktisk spiller forsvinner blir så mye mer realistisk enn den forhåndsbestemte historien om den ikke-eksisterende rollen som forsvant på veien. Det, sammen med mange gode spillopplevelser bare på fredagskvelden, har gjort at jeg føler jeg har fått mye ut av en laiv som for min del varte i knappe fire timer. I tillegg har jeg blitt kjent med et par nye og veldig hyggelige mennesker, og hilst på gamle kjente jeg ikke har sett på årevis. Jeg håper det ikke blir to år til neste gang jeg treffer noen av disse på laiv!