Kampen mot NAV er en lang historie.
Da jeg ringte NAV i fjor sommer for å purre på anken i klagesaken min fikk jeg vite at de hadde oversett saken og at den overhodet ikke var behandlet. Høres dette kjent ut? Jada, det skjedde med den forrige klagen også. Dette var anken som min advokat sendte inn 12. november i 2014, altså åtte måneder tidligere. Hun burde såklart ha purret på saken siden hun kan systemet godt nok til å vite at hun skulle hatt en bekreftelse derfra, men på grunn av sykdom hadde de også greid å oversett dette.
Jeg fikk omsider snakket med sjefen på mitt NAV-kontor, som lovet at de skulle prioritere saken. Likevel tok det ytterligere 5 måneder før saken faktisk var ferdigbehandlet hos NAV og videresendt til Trygderetten i desember. Nå er det bare noen måneders behandlingstid der igjen, før resultatet er klart, forhåpentligvis i min favør.
I mellomtiden har NAV faktisk greid å både motta og behandle uføresøknaden min. Overraskelsen var stor da vedtaket kom i posten før forventet behandlingstid, og ikke minst at vedtaket var positivt. En lang kamp er over, og en stor lettelse over at jeg faktisk slipper å kjempe videre. Fra 1. februar i år er jeg 60% uførepensjonist.
Men, helt ferdig er ikke saken. NAV forvaltning skal vurdere meg for ung uføretillegg, det samme som jeg allerede har søkt om. På grunn av nye retningslinjer fra sivilombudsmannen har behandlingen av disse søknadene vært stoppet i noen måneder, noe som fører til at de nå har ganske lang behandlingstid på dette. Men ifølge veilederene på NAV Ufør så får jeg, om jeg får vedtatt ung uføre-tillegg, etterbetalt for AAP og attføringsstønad jeg har mottatt tidligere. Det som blir interessant da er jo hva som skjer med anken jeg per i dag har i Trygderetten. Ikke minst om de kommer til forskjellige konklusjoner.
I tillegg har jeg jo bare 60% uføretrygd, og det er ikke snakk om store inntekten. Meningen er at jeg skal jobbe ved siden av, men deltidsjobber vokser ikke på trær, ihvertfall ikke om man ikke kan jobbe i butikk eller barnehage. Og på grunn av en masse regler er det litt uklart om jeg har rett på dagpenger, noe som isåfall gjør at jeg plutselig går kraftig ned i inntekt. Jamen bra vi er to... Og forhåpentligvis dukker drømmejobben opp ganske snart, jeg er veldig klar for å begynne å jobbe igjen!
Så, noen komplikasjoner og saksbehandling står igjen. Men den største kampen er over. Jeg har en fast, stabil stønad som ingen kan ta fra meg uten videre. Så får vi se hvor det bærer videre derfra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar