Sommertid

Det har vært en rar sommertid i år. Været har ikke vært det beste, og det er den første sommeren på ganske mange år at jeg har en "vanlig" jobb. Tollef har en del reising med jobben, og delvis på grunn av hundene har mye turer gått innenlands.

Kristi Himmelfartshelga, første helga i juni, dro vi til hytta i Hemsedal med lillesøster og hennes mann, og en venn av oss. Der hadde vi tre dager med fjellturer i fint vær, god mat, brettspill og kos, og litt bursdagsfeiring for oss som har bursdag i løpet av sommeren. Tante Marit var en tur på firmahytta litt lengre opp i dalen, og kom på bursdagsmiddag til oss den ene dagen, og serverte vafler etter fjelltur en annen dag. På tur ned dro jeg, lillesøster og mannen innom Bjørneparken på Flå. Det er både fascinerende og litt trist å se de ville dyrene på nært hold. Et par uker etterpå ble to av bjørnene skutt for å ha brutt seg ut av den ene innhegningen (og inn i en annen, aldri fare for mennesker), og jeg er ikke helt sikker på om det var en bra ting eller ikke.

Bare fire dager etter hjemkomsten fra Hemsedal satte vi kursen mot Molde for å feire 50-årsdag. Det ble en spennende helg, ikke minst på grunn av flommen, som dagen etter at vi dro oppover gjorde bilturen for de andre fra Oslo ganske mye lengre. Turen ned igjen gikk via Oppdal og Østerdalen, en fin og ikke altfor mye lengre tur, til tross for omkjøring i Rendalen. Lørdagen i Molde hadde vi en fin tur i Moldemarka, og jeg gikk stier og veier som er nye siden jeg gikk der sist.

Dagen etter vi kom hjem fra Molde reiste Tollef på en 10-dagers jobbtur til San Francisco. For min del var det lite annet enn jobb og hunder, pluss wrestlingshow, som på mystisk vis alltid ser ut til å havne på helger jeg er alene hjemme. Dagen før Tollef skulle komme hjem ble det dog litt ekstra spenning i hverdagen, da jeg våknet til at mesteparten av veien utenfor huset var gravet opp. Vi fikk melding om utbytting av hovedvannledning for et år siden, men har ikke greid å få noe mer info fra dem om det, før de nå tydeligvis var i gang. I tillegg er jo vår egen planlagte påbygging på huset rett rundt hjørnet, så jeg brukte to timer i telefon og e-post for å få kontakt med og klarlagt saker og ting med to entrepenører og kommunen.

Etter at Tollef kom hjem hadde jeg tre fine dager på Arcon. Etterhvert har jeg gått over til å spille mer brettspill og mindre rollespill, og jeg fikk lært flere nye spill som ble ført opp på ønskelista. Det er fortsatt sært å være på Sogn i stedet for Blindern, men det var som alltid hyggelig å treffe igjen alle de gode gamle congjengerene som har vært der i "alle år".

1. juli har jeg som vanlig bursdag, og i år skulle de fleste bort, stort sett utenlands, på dagen. Så da bestemte jeg meg likegodt for å reise bort selv. Det passet godt med at vi lenge har planlagt å låne hytta på Ringebufjellet, der vi var en del med familien da jeg var barn. Lillesøster og mannen hadde alt vært der noen dager da vi kom opp kvelden før bursdagen min. Dagen etter skulle mammas søskenbarn som eier hytta også komme opp og feire sammen med oss. På morgenen stod jeg opp, og fikk en kjempeoverraskelse på døra da mamma og pappa kom. Jeg hadde håpet at de kanskje ville ta turen, men de sa de hadde andre planer da vi snakket på telefon tidligere i uken. Så fikk vi to fine dager med masse god mat, tur og hyggelig samvær. Lillesøster og mannen dro hjem allerede på kvelden på bursdagen min, og mamma og pappa dagen etter det. Tredje dagen bestemte vi oss for å dra hjem selv, siden værmeldingene var heller dårlig. På vei hjem dro vi først til Hundefossen Familiepark, og kjørte go-kart, reddet iskremfabrikken fra slafsene, og fikk sett masse av Ivo Caprinos folkeeventyr.

Tilbake i Oslo hadde jeg og hundene en rolig dag, før vi dro et par dager til Nesodden for å hilse på svigermor og svoger med samboer og barn. Det var ganske fint vær, og Tollef stod på vannski den ene dagen. Vi gjorde også en god innsats med å kappe og stable ved til vinteren. Fint med gratis skog!

En rolig sommerhelg med vagt ustabilt vær inneholder to turer rundt Grefsenkollen med hundene, rollespill med "familiegjengen", pakking til neste tur, og middag hos lillesøster. I morgen drar jeg nok en gang til England for å besøke Denton House i Oxford, og så til ManorCon i Leicester for å treffe venner og spille brettspill. Tilfeldighetene ville ha det til at lillesøster skulle på husmorferie til London nesten samtidig, så det blir en dag i London med shopping og musical mellom Oxford og Leicester.

Nå er kofferten ferdig pakket, gps-en reinstallert, og alle billetter og bookinger skrevet ut. England, here I come!

UEWA Cruiserweight championship

Last Saturday I attended the UEWA Cruiserweight championship in Kanonhallen here in Oslo. I've been following Norwegian Wrestling for quite a few years now, watching wrestlers come and go, and become quite engaged in all of it. My interest mainly comes from knowing a handful of the wrestlers from other social settings, and I am not that interested in international wrestling. Neither have I been very interested in shows with foreign visitors before. But a European championship is quite grand, after all.

And my what a show! From the start till the very end, the show was high-flying, hard-hitting, back-breaking, and my throat was hoarse and my hands sore even the next day. Maybe the wrestlers also put in the little bit extra in the memory of Randy Savage aka Macho Man that sadly died in a car accident the previous day. A good reason to make the championship a show to remember!

I believe most of the audience didn't know the European wrestlers and what to expect from them. But for every match, a favourite was quickly chosen and cheered towards victory. They say that a picture say more than a thousand words, here's my short story of it. All photos honestly stolen from www.kampsportforalle.no that covers all the shows.

Our brave trio of judges


B-Cool from Ireland was far from cool enough to beat the audience favourite Italian Pirate Doblone. As if the performance wasn't enough to impress, Doblone got some extra attention for his nice little ass.




For some reason, the Welsh wrestler Wild Boar never got the goodwill of the audience. Irish Sean South wrestling for Spain proved himself to be one to count in for the championship. Definitely one of my favourites.





Poor German Pierre never had a chance with the audience, going versus our own Zackariel. Zack is not the most popular Norwegian wrestler, definitely not one of my favourites, but in the international tournament he had everyone behind him. I was sorry that Pierre had to be beaten by Zack, I really liked his style and attitude. Zack also impressed me, as I haven't seen much of him after his image-change, and he really got to show what lies within. Maybe due to a good opponent as well?




When Scottish Kid Fite entered the ring, I just knew he'd win that first match. It was not that his attitude charmed the audience that much, quite the opposite, but he had a mind to win. "Bad Boy" Liam Thomson is also Scottish and actually Fite's tag team partner back in the UK, although he was representing Denmark in the championship. Despite having the audience with him, his efforts didn't quite stand up to match his partner.


In the semi finals Sean South and Doblone gave us some fine entertainment and a really good fight, before Sean South made a knot of the pirate.


Zack went against Kid Fite, and might have had a chance of winning, if not Pierre had interfered. Fite lost what little he had of approval with the audience, hitting the judge (who hit him back and gave him a reprimande).


Before the championship final came the national hightlight, a 9-man Battle Royale. My sister and me are fans of Sgt. Violence and had dressed accordingly. He gave some nice maneuvres before being handled out of the ring. I was hoping Aron might do better, but he also had to give in, and left Isaksen and Slegga standing, none of which I would prefer seeing against Victor on HeteSlag on June 18th. Of those two I was pleased to see Slegga win the challenge anyway, since Victor and Isaksen have had their share of matches before. Of course, Slegga will have no chance, but I always enjoy seeing Victor in the ring.

Our fan corner.


Sarge having a hard time.


Aron going down.


I can't believe he won!


Sean South vs. Kid Fite was quite definitely South's match. There was a lot of out-of-ring action, and a decent last match. I often think last matches, even though they are often finals of some kind, a bit anticlimax. Everyone knows that as soon the battle is over we'll go out in the real world and back home. This final kept the audience going at least, although it was no surprise in South winning.



He also took his time with the audience after the final, which was appreciated.


I really loved the show, and got my eyes on a couple of European wrestlers that I will follow from now on. The show was one of the best I've been to, the best in a good while, and I hope the European wrestlers also got what they came for (well, except frmo the title, of course).

Less than a month to the next show, and I really look forward to it.

Fremgang på alle fronter - nesten ihvertfall

Tross manglende suksess på "sosiale nettverk"-fronten har jeg til slutt fått meg en jobb. Det er en 40% kontorstilling hos Informed Sources AS, og jeg er spesielt fornøyd med å ha havnet i et internasjonalt firma. Jobben er utfordrende og interessant, og jeg er spent på hvor lang tid jeg bruker på å sette meg inn i alt. En til er nyansatt, og det blir hyggelig å ha noen å dele arbeidsdagen med på et lite kontor. Kontorene ligger mellom Solli plass og Aker Brygge, så 31-bussen er veldig praktisk. Første utfordring er å lære å komme seg opp om morgenen. Jeg har vært ganske lat i det siste, så selv om jeg har våknet før 10 har jeg ofte ligget og lest en god stund før jeg har stått opp. Nå må jeg heller legge meg tidligere og lese litt før jeg sovner.

I dag har jeg sendt avgårde klage til NAV (se forrige post) og fått bekreftet den mottatt og videreformidlet (pr. epost). Saksbehandleren min ringte forrige tirsdag, knappe fem arbeidsdager etter min første henvendelse dit. Hun mente at jeg ikke kunne fortsette å gå for 40% arbeid etter så lang tid, og at jeg snart måtte søke uføretrygd, noe hun mente jeg ville ha problemer med å få innvilget. Nå ble vi enige om å avvente jobben (som jeg da ventet på svar fra) og legeerklæring, så får vi se. Onsdag var jeg hos legen og fikk legeerklæring, og forhåpentligvis får jeg en ny periode med AAP, arbeidsavklaringspenger som det heter for tiden.

Siden nyttår har jeg brukt tiden som arbeidsledig til å sette mer fokus på trening og kosthold. Jeg har et mål om å gå litt ned i vekt, men hovedmålet er rett og slett å bli i bedre form. Planen var å gå ned ca. 5 kg til påske, for å ha et mål på det. Av en eller annen grunn fungerte ikke dette som før. Jeg kuttet grundig ned på sukkerinntaket, og spiste sunt og regelmessig. Etter Egypt-turen i januar begynte jeg å gå på ski en gang i uken og danse ca. en gang i uken (med diverse avbrudd pga. sykdom, vinterferie, reise mm...). I mars var jeg oppe i to faste treningsdager i uken, og tre i april.

I begynnelsen av april kom våren og gjorde en brutal slutt på skisesongen. Jeg tittet litt på alternative treningsmuligheter, og plukket opp igjen tråden på vanngymnastikk som jeg har sett litt på før. Gjennom diverse linker oppdaget jeg Aktiv på dagtid, som er et tilbud jeg helt har glemt. For 300 kr i året (!) har NAV-klienter tilgang på helsestudio/treningssenter, saltrening, svømming og vanngymnastikk, klatring og ballspill på dagtid på ukedager. Jeg har prøvd meg på noen saltimer og litt vanngymnastikk, og kommer til å fortsette med det på dager når været ikke oppfordrer til utendørs trening. I tillegg har jeg minst en dag i uken hvor jeg går med en av hundene i Oslomarka, rask gange og (foreløpig bittelitt og gradvis mer) jogging. Jeg har lånt Tollefs pulsklokke noen ganger når, og ser at jeg stort sett ligger på 5-7 km.

Den store vektnedgangen har uteblitt, men jeg merker at jeg er i langt bedre form nå. Jeg kan fint gå en god tur på 5-6 km rundt Grefsenkollen, og fortsatt ha overskudd til å få gjort mer i løpet av resten av dagen. For bare et halvår siden ville jeg ikke orket å gjøre noe mer den dagen. Det er såklart motiverende å se så stor forskjell også, og neste mål er å sykle til og fra jobb. Til jobb er det jo bare nedoverbakke, men hjem igjen er det 7 km med oppover... Innen sykkelsesongen er over, kanskje?

NAV slår til igjen

Alle har jo hørt om NAV, og deres til tider manglende evne til å utføre jobben sin. Jeg har hatt noen runder med dem. Først for å få attføring, deretter for å kunne motta uførestønaden jeg hadde rett på mens jeg var i utlandet. Og i dag var det på igjen. Siden nyttår har jeg søkt på alle jobber som er i en viss grad relevant for arkivutdanningen jeg gjennomførte på attføring. Det inkluderer en god del jobber innen kontor/administrasjon og sekretærjobber. Det er ikke flust av dem, men noen titalls søknader har det blitt. Jeg har også sjekket muligheten for arbeidspraksis i samarbeid med NAV, hos noen større arkivinstanser.

Men så var det jobb da. Hvis jeg er heldig venter et jobbtilbud eller to i nærmere fremtid. Det ene tilbudet er ikke stillingen jeg søkte på, men en som er noe mindre fagrelevant enn jeg antok, og ikke veldig godt betalt. Men det er en jobb, på et sted jeg tror det kan være bra å jobbe. Er det bedre med et jobbtilbud i handa enn ti annonser på finn? Umiddelbart, ja. På sikt, er jeg usikker. Bør jeg heller satse på praksis et sted som kan gi meg opplæring og god erfaring i det som er faget mitt?

Jeg ringte til NAV for å få litt innspill fra saksbehandleren min på dette. Så langt kom jeg aldri. På sentralbordet satt en mann jeg aldri har snakket med der før. Han nektet å sette meg over til saksbehandler, uten å gi noen grunn til det. Det kan godt være at hun var opptatt i møte, syk, eller avspaserte, men måten han uttrykte seg på fikk meg til å lure på om han bare ville være vanskelig (jeg tror ikke egentlig det, jeg tror han bare var i dårlig humør og/eller uhøflig). Så skulle han gi en beskjed om at hun skulle ringe meg. Beskjeden jeg la igjen for to dager siden var visstnok ikke registrert. Og for å legge igjen beskjed ville han ha meg til å forklare hele problemstillingen. Da jeg gjorde det, sa han at jeg var pliktig å ta en hvilken som helst jobb jeg kunne få. Javel? Så etter at NAV har hjulpet meg med videreutdanning innen arkiv, og jeg har en bachelorgrad i informatikk, så er jeg pliktig til å ta en kassajobb på Rimi? For det er det nemlig ikke noe problem å få, for en norsk 30-åring med god utdannelse. Jo, det var jeg pliktig til. Så lenge jobben ikke går ut over de helsemessige begrenseningene mine, så var jeg pliktig til å ta vaskejobb, jobb som burgersjauer på McDonalds, eller kassajobb på Rimi, dersom jeg kunne få det.

Ifølge alt jeg kan finne av informasjon og lovverk rundt AAP er det ingenting som tilsier at jeg plikter å ta en hvilken som helst jobb jeg får penger for å utføre. NAV har i tillegg en del retningslinjer som sier en masse om hensiktsmessig arbeid i forhold til kompetanse og så videre. Og jeg tror ikke håpet mitt er helt ute for å finne en litt mer spennende jobb en kassa på Rimi. Ikke for å henge ut noen, jeg har jobbet i Rimi i mange år og trivdes godt med det, men nå har jeg en helt annen utdannelse, og det er ikke noe jeg tror jeg ville trives med i lengden. I tillegg er det såklart hele regla med å møte brukere/klienter med respekt, noe jeg tror er et fremmedord for vedkommede jeg traff på sentralbordet til NAV Nordre Aker.

Regner uansett ikke med å høre fra saksbehandleren min i dag. Det hører med til historien at jeg ga opp å snakke fornuft med denne uhøflige fyren og la på. Men NAV skal få høre fra meg.

Arkivar søker jobb

Nyutdannet arkivar med god it-kompetanse søker jobb. Av helsemessige årsaker kan jeg ikke jobbe mer enn 50%, men er fleksibel på arbeidstid.

Nå har jeg vært arbeidsledig siden nyttår, og det begynner å tære på humøret og motivasjonen. Jeg har trofast fulgt opp vikarbyråer og jobbnettsider, og sendt min andel jobbsøknader. To intervjuer har det blitt men ikke noe mer ut av det.

I dag har jeg vært på foredrag om karrierebygging på sosiale medier med Johannes Fjose Berg i NITO. Det var både underholdende, lærerikt og inspirerende. Oppfordringen var å "hoppe på toget" og bruke sosiale medier for det der er verdt i jobbsøkingen. Fra før er jeg da registrert på LinkedIn (dog med et begrenset kontaktnett foreløpig), og følger med på diverse kurs og aktiviteter som det jeg var med på i ettermiddag, men jeg ser nå at jeg kan gjøre en del mer.

Selv etter at jeg fullførte arkivutdanningen ved HiO har jeg følt meg mer som en IT-person enn en arkivar. Det kan nok ha noe med manglende praksis å gjøre, som begrenser seg til et prosjekt ved Kulturhistorisk museum i Oslo, noen måneder med arkivarbeid på Stortinget, og et kort oppdrag ved en videregående skole. Innen IT har jeg langt mer erfaring både innen drift, programmering og support, selv om det begynner å bli vagt utdatert.

Men altså, arkivjobbsøking. Nå vokser ikke tradisjonelle arkivjobber på trær. Ikke vet jeg om det er det jeg vil jobbe med heller. Jeg tror jeg kunne tenke meg å jobbe innen offentlig forvaltning først og fremst, men også gjerne innen kontor og administrasjon i det private. Det er heller ikke umulig å finne større og mindre private firmaer som søker kontor/sekretærhjelp, noe jeg synes kunne være et bra sted å starte.

Inspirert av dagens foredrag har jeg allerede begynt å utvide min horisont på LinkedIn, samt begynt å grave litt mer etter arkivblogger og fagsider å følge. Det skader jo heller ikke å holde seg oppdatert på arkivfronten mens man søker jobb! Gudmund Valderhaug var en av foreleserene på arkivfag da jeg gikk på høgskolen, og er verdt å lese om arkiv. Han er opptatt av og flink med det han gjør, og tar opp mange viktige og interessante emner innen arkivfag, etikk og praksis.

Neste uke er det nok et foredrag, og så får vi se om jeg kan finne enda flere gode måter å søke jobb på!

Litt laiv ihvertfall

Det er langt mellom laiver som fanger min interesse for tiden. Jeg vet ikke om jeg har blitt gammel og kresen, eller om alt faktisk var bedre før, også mengden laiver og gode arrangører. Noe er det ihvertfall, og det er to år siden sist jeg var på laiv og enda to år siden siste laiv før det igjen. Men ihvertfall skulle denne laiven vise seg å bli "første gang" for flere ting for min del, på godt og vondt.

"Broderskapet" skulle være en ganske spillerstyrt laiv, der spillerene selv utarbeidet roller og gruppekonsept etter å ha blitt tildelt gruppe. Det er en ganske uvant metode for meg, spesielt å så til grader bli overlatt ansvaret for egen rolle og gruppering. Spesielt det med relasjoner som de fleste er vant med å få tildelt av arrangørene, var vanskelig å få riktig og balansert. Og når 70 spillere skal prøve å komme opp med sine egne, stereotype men interessante roller, så sier det seg selv at det må bli en del "duplikater" og ulike oppfatninger av ting. En av mine små "issues", som riktignok ikke medførte noe problem rent spillteknisk, var at store deler av "eliten" innen røvere i hele verden var godt under 30...

Jeg fikk oppfylt førstevalget mitt som sosietetstyv, og kom i gruppering med en gjeng jenter jeg stort sett kjenner fra før som også er pålitelige spillere. Lite trodde jeg at jeg skulle være den som falt fra, for første gang i min laivkarriere. Vi hadde gruppemøte og utarbeidet et bra konsept som vi alle var fornøyde med. Rollen min hentet jeg fra forrige laiv jeg var på, en ung enkegrevinne med sjarm og litt ekstraordinære metoder for å holde formuen ved like. Det vil si, navnet og de lovløse tendensene var nytt for anledningen, i likhet med kostymet som jeg må si meg svært fornøyd med. For en gangs skyld var hoveddelen av kostymet mitt ikke selvsydd, siden jeg har hatt mye annet å gjøre, og Vero skyldte meg en tjeneste eller tre. Bare litt fiksing av pynt og alle lagene under var egenproduksjon.

Helgen før laiven ble den store sy-helgen, og allerede da kjente jeg kløe i halsen. Fra da lå jeg stort sett på sofaen i 4 dager, og orket knapt å løfte en synål, før jeg dagen før laivstart samlet kreftene og fikk sydd på de siste pynterosene, og dratt på butikken og handlet felles mat. Siden jeg hadde bilen som skulle frakte grupperingen til laivstedet, så bestemte jeg meg uansett for å dra oppover, og se an formen.

Etter en time lengre kjøretid enn beregnet pga. fredagstrafikken og en aldri så liten feilkjøring, kom jeg for første gang for sent til seneste oppmøtetid. På den positive siden var det flere som hadde stått i den samme bilkøen og brukt de samme gps-koordinatene, så møtetid og laivstart var utsatt tilsvarende. Å komme inn i forsamlingssalen og se 60-70 røvere av svært variabel kaliber var et syn jeg ikke har sett i min tid som laiver, og neppe kommer til å se igjen. Pirater, skogsrøvere, landeveisrøvere, sigøynere og adel/sosietetsrøvere i en salig blanding, og masse gode effekter og kostymer.

Laivstart ble en glidende overgang fra startmøte til matlaging, men det ble raskt underholdende og interessant å være i felleshallen utover kvelden. Jeg fikk konversert med mer og mindre siviliserte røvere, og noen få viste seg i all sin usiviliserthet å være ganske hyggelige. Det var syner og gale anfall og spådommer, noen slosskamper og mye (spill-)fyll. Jeg føler at jeg fikk spilt rollen min, og vist fram både en "sart og prippen" side i tillegg til en overlegen og selvsikker side. For rollen var det jo en til dels forventet men likevel totalt ukjent situasjon, og det var en morsom utfordring å få til å spille på det uten å bli en feig, pysete adelsdame (noe jeg håper jeg gjorde, til tross for at mange roller ikke hadde særlig mye respekt for oss fintfolk).

Formen var ikke spesielt bra, så etter avtale med arrangører og grupper forsvant jeg på mystisk vis, en stykke utpå kvelden. For første gang i min 13 år lange laivkarriere har jeg ikke spilt en laiv jeg har betalt for og forberedt meg til. Men jeg har i etterkant fått vite at forsvinningen skapte en del spill for flere. Det at en faktisk spiller forsvinner blir så mye mer realistisk enn den forhåndsbestemte historien om den ikke-eksisterende rollen som forsvant på veien. Det, sammen med mange gode spillopplevelser bare på fredagskvelden, har gjort at jeg føler jeg har fått mye ut av en laiv som for min del varte i knappe fire timer. I tillegg har jeg blitt kjent med et par nye og veldig hyggelige mennesker, og hilst på gamle kjente jeg ikke har sett på årevis. Jeg håper det ikke blir to år til neste gang jeg treffer noen av disse på laiv!

Return to England

Just after our return from Egypt, my friend Anne Jorun told me that our Isrealian townie on Brettspielwelt, Shoshie, was coming to Brighton for the half term week. I've been planning to do a trip to England to visit people for some time, and this was just the occation I needed to get the dates set. A couple of other townies had rented an appartement in Brighton for the week, and several others were coming to see Shoshie and, of course, play games.

I wanted to visit some other places as well, so I planned to go a couple of days early. BA gave me a good offer on a rental car with the plane ticket, so I was quite happy with that as well, giving me the opportunity to go around at my own convenience. Saturday night I landet at Heathrow with my large, empty suitcase, and headed for Swindon. There I spent the night at my cousins place, with pizza and chatting until too late in the evening. I stayed the night over, and headed for Oxford and Denton house after breakfast on Sunday.

The weather was rather sad, with showers, but I didn't mind. Compared to Norwegian weather, it was just like a slightly chilly summer. I spent the day on Denton walking the dog, helping out with the horses, and everything felt like I had never been in Norway these last months since August. After supper I was so tired from all the fresh air and the late night before, that I went to bed and slept almost at once. The morning after I got up at seven, and started the day with feeding the horses and putting them out in the field before cleaning out the stables, just like any other normal workday when I used to live there. It was very nice to be back again!

On Monday it was time to do some shopping, as I had planned to bring a lot of dog treats and chews back, since they are really expensive in Norway. I decided to drop by a shopping centre I remembered, and in two of the cheap stores there I found a lot of the things I wanted, even cheaper than in the pet stores. Afterwards I went to the large pet store and got the rest, and some toys and blankets. After shopping I was really tired, so I decided to head for Brighton instead of my planned trip to the city centre. I had a quick sandwich on the first motorway service, and drove straight down to the Brighton Marina.

I dropped off my things in the appartement, said hi to the people there, and ran off to park the car and get some food, as I was really hungry. After ordering food, I realised I didn't have my wallet with me. I ran back to the apartement some hundred metres down the road, but it wasn't there, and then to the carpark a hundred metres the other way from the pub, and finally found my wallet in my bag there... Exhausted, annoyed and hungry, I finally got to enjoy an English pub meal for the first time in months.

Back in the appartement, I started what was two days of gaming and fun with friends, it was so nice to see everyone. On Tuesday I went to pick up AJ and we did some clothes- and lego shopping before meeting the others for lunch. We both brought Norwegian food, that we served during the evening. It was salty liquorice (not very popular...), reindeer meat (very popular), brown cheese and cloudberry cream (quite popular) and different Norwegian sweets (Smash!, Sure skrikerunger, Fruktige seigdamer, Knott mm.). And the Norwegian spirit of Løitens Aquavite. It was really fun to see the foreigners try the different food, and we got to try some Israelian food ourselves.

After more time trying new and old games, I had to leave for Heathrow on Wednesday afternoon, quite unwilling. Due to fog there was some delay in traffic, so I left an hour earlier than planned to be sure I'd make my flight. It wasn't a big problem, so I had good time on Heathrow to have dinner and get my father a good whisky. I would have liked to stay longer, some days, weeks or months. It won't be long until next time I go back!