onsdag 30. mars 2011

Arkivar søker jobb

Nyutdannet arkivar med god it-kompetanse søker jobb. Av helsemessige årsaker kan jeg ikke jobbe mer enn 50%, men er fleksibel på arbeidstid.

Nå har jeg vært arbeidsledig siden nyttår, og det begynner å tære på humøret og motivasjonen. Jeg har trofast fulgt opp vikarbyråer og jobbnettsider, og sendt min andel jobbsøknader. To intervjuer har det blitt men ikke noe mer ut av det.

I dag har jeg vært på foredrag om karrierebygging på sosiale medier med Johannes Fjose Berg i NITO. Det var både underholdende, lærerikt og inspirerende. Oppfordringen var å "hoppe på toget" og bruke sosiale medier for det der er verdt i jobbsøkingen. Fra før er jeg da registrert på LinkedIn (dog med et begrenset kontaktnett foreløpig), og følger med på diverse kurs og aktiviteter som det jeg var med på i ettermiddag, men jeg ser nå at jeg kan gjøre en del mer.

Selv etter at jeg fullførte arkivutdanningen ved HiO har jeg følt meg mer som en IT-person enn en arkivar. Det kan nok ha noe med manglende praksis å gjøre, som begrenser seg til et prosjekt ved Kulturhistorisk museum i Oslo, noen måneder med arkivarbeid på Stortinget, og et kort oppdrag ved en videregående skole. Innen IT har jeg langt mer erfaring både innen drift, programmering og support, selv om det begynner å bli vagt utdatert.

Men altså, arkivjobbsøking. Nå vokser ikke tradisjonelle arkivjobber på trær. Ikke vet jeg om det er det jeg vil jobbe med heller. Jeg tror jeg kunne tenke meg å jobbe innen offentlig forvaltning først og fremst, men også gjerne innen kontor og administrasjon i det private. Det er heller ikke umulig å finne større og mindre private firmaer som søker kontor/sekretærhjelp, noe jeg synes kunne være et bra sted å starte.

Inspirert av dagens foredrag har jeg allerede begynt å utvide min horisont på LinkedIn, samt begynt å grave litt mer etter arkivblogger og fagsider å følge. Det skader jo heller ikke å holde seg oppdatert på arkivfronten mens man søker jobb! Gudmund Valderhaug var en av foreleserene på arkivfag da jeg gikk på høgskolen, og er verdt å lese om arkiv. Han er opptatt av og flink med det han gjør, og tar opp mange viktige og interessante emner innen arkivfag, etikk og praksis.

Neste uke er det nok et foredrag, og så får vi se om jeg kan finne enda flere gode måter å søke jobb på!

søndag 13. mars 2011

Litt laiv ihvertfall

Det er langt mellom laiver som fanger min interesse for tiden. Jeg vet ikke om jeg har blitt gammel og kresen, eller om alt faktisk var bedre før, også mengden laiver og gode arrangører. Noe er det ihvertfall, og det er to år siden sist jeg var på laiv og enda to år siden siste laiv før det igjen. Men ihvertfall skulle denne laiven vise seg å bli "første gang" for flere ting for min del, på godt og vondt.

"Broderskapet" skulle være en ganske spillerstyrt laiv, der spillerene selv utarbeidet roller og gruppekonsept etter å ha blitt tildelt gruppe. Det er en ganske uvant metode for meg, spesielt å så til grader bli overlatt ansvaret for egen rolle og gruppering. Spesielt det med relasjoner som de fleste er vant med å få tildelt av arrangørene, var vanskelig å få riktig og balansert. Og når 70 spillere skal prøve å komme opp med sine egne, stereotype men interessante roller, så sier det seg selv at det må bli en del "duplikater" og ulike oppfatninger av ting. En av mine små "issues", som riktignok ikke medførte noe problem rent spillteknisk, var at store deler av "eliten" innen røvere i hele verden var godt under 30...

Jeg fikk oppfylt førstevalget mitt som sosietetstyv, og kom i gruppering med en gjeng jenter jeg stort sett kjenner fra før som også er pålitelige spillere. Lite trodde jeg at jeg skulle være den som falt fra, for første gang i min laivkarriere. Vi hadde gruppemøte og utarbeidet et bra konsept som vi alle var fornøyde med. Rollen min hentet jeg fra forrige laiv jeg var på, en ung enkegrevinne med sjarm og litt ekstraordinære metoder for å holde formuen ved like. Det vil si, navnet og de lovløse tendensene var nytt for anledningen, i likhet med kostymet som jeg må si meg svært fornøyd med. For en gangs skyld var hoveddelen av kostymet mitt ikke selvsydd, siden jeg har hatt mye annet å gjøre, og Vero skyldte meg en tjeneste eller tre. Bare litt fiksing av pynt og alle lagene under var egenproduksjon.

Helgen før laiven ble den store sy-helgen, og allerede da kjente jeg kløe i halsen. Fra da lå jeg stort sett på sofaen i 4 dager, og orket knapt å løfte en synål, før jeg dagen før laivstart samlet kreftene og fikk sydd på de siste pynterosene, og dratt på butikken og handlet felles mat. Siden jeg hadde bilen som skulle frakte grupperingen til laivstedet, så bestemte jeg meg uansett for å dra oppover, og se an formen.

Etter en time lengre kjøretid enn beregnet pga. fredagstrafikken og en aldri så liten feilkjøring, kom jeg for første gang for sent til seneste oppmøtetid. På den positive siden var det flere som hadde stått i den samme bilkøen og brukt de samme gps-koordinatene, så møtetid og laivstart var utsatt tilsvarende. Å komme inn i forsamlingssalen og se 60-70 røvere av svært variabel kaliber var et syn jeg ikke har sett i min tid som laiver, og neppe kommer til å se igjen. Pirater, skogsrøvere, landeveisrøvere, sigøynere og adel/sosietetsrøvere i en salig blanding, og masse gode effekter og kostymer.

Laivstart ble en glidende overgang fra startmøte til matlaging, men det ble raskt underholdende og interessant å være i felleshallen utover kvelden. Jeg fikk konversert med mer og mindre siviliserte røvere, og noen få viste seg i all sin usiviliserthet å være ganske hyggelige. Det var syner og gale anfall og spådommer, noen slosskamper og mye (spill-)fyll. Jeg føler at jeg fikk spilt rollen min, og vist fram både en "sart og prippen" side i tillegg til en overlegen og selvsikker side. For rollen var det jo en til dels forventet men likevel totalt ukjent situasjon, og det var en morsom utfordring å få til å spille på det uten å bli en feig, pysete adelsdame (noe jeg håper jeg gjorde, til tross for at mange roller ikke hadde særlig mye respekt for oss fintfolk).

Formen var ikke spesielt bra, så etter avtale med arrangører og grupper forsvant jeg på mystisk vis, en stykke utpå kvelden. For første gang i min 13 år lange laivkarriere har jeg ikke spilt en laiv jeg har betalt for og forberedt meg til. Men jeg har i etterkant fått vite at forsvinningen skapte en del spill for flere. Det at en faktisk spiller forsvinner blir så mye mer realistisk enn den forhåndsbestemte historien om den ikke-eksisterende rollen som forsvant på veien. Det, sammen med mange gode spillopplevelser bare på fredagskvelden, har gjort at jeg føler jeg har fått mye ut av en laiv som for min del varte i knappe fire timer. I tillegg har jeg blitt kjent med et par nye og veldig hyggelige mennesker, og hilst på gamle kjente jeg ikke har sett på årevis. Jeg håper det ikke blir to år til neste gang jeg treffer noen av disse på laiv!

tirsdag 1. mars 2011

Return to England

Just after our return from Egypt, my friend Anne Jorun told me that our Isrealian townie on Brettspielwelt, Shoshie, was coming to Brighton for the half term week. I've been planning to do a trip to England to visit people for some time, and this was just the occation I needed to get the dates set. A couple of other townies had rented an appartement in Brighton for the week, and several others were coming to see Shoshie and, of course, play games.

I wanted to visit some other places as well, so I planned to go a couple of days early. BA gave me a good offer on a rental car with the plane ticket, so I was quite happy with that as well, giving me the opportunity to go around at my own convenience. Saturday night I landet at Heathrow with my large, empty suitcase, and headed for Swindon. There I spent the night at my cousins place, with pizza and chatting until too late in the evening. I stayed the night over, and headed for Oxford and Denton house after breakfast on Sunday.

The weather was rather sad, with showers, but I didn't mind. Compared to Norwegian weather, it was just like a slightly chilly summer. I spent the day on Denton walking the dog, helping out with the horses, and everything felt like I had never been in Norway these last months since August. After supper I was so tired from all the fresh air and the late night before, that I went to bed and slept almost at once. The morning after I got up at seven, and started the day with feeding the horses and putting them out in the field before cleaning out the stables, just like any other normal workday when I used to live there. It was very nice to be back again!

On Monday it was time to do some shopping, as I had planned to bring a lot of dog treats and chews back, since they are really expensive in Norway. I decided to drop by a shopping centre I remembered, and in two of the cheap stores there I found a lot of the things I wanted, even cheaper than in the pet stores. Afterwards I went to the large pet store and got the rest, and some toys and blankets. After shopping I was really tired, so I decided to head for Brighton instead of my planned trip to the city centre. I had a quick sandwich on the first motorway service, and drove straight down to the Brighton Marina.

I dropped off my things in the appartement, said hi to the people there, and ran off to park the car and get some food, as I was really hungry. After ordering food, I realised I didn't have my wallet with me. I ran back to the apartement some hundred metres down the road, but it wasn't there, and then to the carpark a hundred metres the other way from the pub, and finally found my wallet in my bag there... Exhausted, annoyed and hungry, I finally got to enjoy an English pub meal for the first time in months.

Back in the appartement, I started what was two days of gaming and fun with friends, it was so nice to see everyone. On Tuesday I went to pick up AJ and we did some clothes- and lego shopping before meeting the others for lunch. We both brought Norwegian food, that we served during the evening. It was salty liquorice (not very popular...), reindeer meat (very popular), brown cheese and cloudberry cream (quite popular) and different Norwegian sweets (Smash!, Sure skrikerunger, Fruktige seigdamer, Knott mm.). And the Norwegian spirit of Løitens Aquavite. It was really fun to see the foreigners try the different food, and we got to try some Israelian food ourselves.

After more time trying new and old games, I had to leave for Heathrow on Wednesday afternoon, quite unwilling. Due to fog there was some delay in traffic, so I left an hour earlier than planned to be sure I'd make my flight. It wasn't a big problem, so I had good time on Heathrow to have dinner and get my father a good whisky. I would have liked to stay longer, some days, weeks or months. It won't be long until next time I go back!